Samfunnet har endret seg mye med tanke på daglige krav til fysisk aktivitet. Mange arbeidsoppgaver som før krevde betydelig muskelkraft, er erstattet av maskiner. Et paradoks er det derfor at menneskene, og da særlig eldre over 60 år, har et høyere krav til egen funksjon enn før. 

Misforstå meg rett; det er flott at eldre vil være aktive og delta, men innimellom kan det være nyttig å stoppe opp og flytte fokus til det som faktisk fungerer og det man mestrer ut fra eget funksjonsnivå.

Funksjon og aldring

Fysisk funksjon kan defineres som ”evnen til selvstendig å kunne utføre aktiviteter relatert til fysiske krav som man blir stilt ovenfor i dagliglivet, både hjemme, privat og på en evt. arbeidsplass” (Lohne-Seiler & Langhammer, 2011).

De siste ti-årene har vi hatt en stadig større andel eldre i samfunnet, som stadig blir “friskere”. Dette er en konsekvens av bedre helsetjenester, sykdomsforebygging og forbedrede sosiale forhold. Med økende alder kommer også fysiologiske endringer, enten man vil eller ei. Risikoen for sykdom og plager øker. Et eksempel er artrose,  som er den hyppigst forekommende ledd-plagen (les mer om dette i neste blogginnlegg). Artrose kan betegnes som en degenerativ endring, som i de fleste tilfeller skyldes alder. Artrose omtales ofte som en sykdom, men når går egentlig en plage over til å bli sykdom? Tilstanden kan være plagsom, men er helt ufarlig, og man kan være godt fungerende.

Som fysioterapeut på LFI Helse & Trening, møter jeg et bredt spekter av mennesker. Flere av disse er av den eldre garde. Innimellom møter jeg pasienter der jeg tenker: Hvilket år var du født i igjen? Fire og tredve, ja! Og du fungerer stort sett bra bortsett fra en hofte som ”begynner å si ifra”? Ikke verst! Da vil jeg påstå at din fysiske funksjon kan sies å være god.

Funksjon er også aktivitet og deltakelse

Et av mine hovedbudskap i denne bloggen, er å synliggjøre at en persons funksjon ikke bare kan måles ut fra kroppsstrukturers tilstand, men ut fra evne til å utføre oppgaver og aktiviteter.

ICF er et helseklassifikasjonssystem som vurderer funksjon på kropps-, aktivitets-, og deltakelsesnivå (WHO, 2001). I tillegg vil personlige faktorer og miljømessige forhold være vesentlig for å forstå hele sammenhengen.

Her spiller altså ikke sykdom og diagnose hovedrollen, men blikket rettes mot den enkeltes funksjonsevne i samspill med omgivelsene som bestemmer deltakelse i sosiale aktiviteter og mestring av daglige gjøremål.
En slik tankegang kan gjøre veien mot målet litt lettere for de fleste! Vi må løfte blikket og se på plagene i en større sammenheng.

Et eksempel kan være en pasient med skuldersmerter. Her kan det være lett å rette fokus mot selve smerten og skulderen i seg selv. Men enda mer relevant vil være hvordan denne armen faktisk fungerer i dagliglivet. Klarer du å løfte armen høyere nå enn før du startet treningen? I så fall er det en positiv endring i din funksjon.

Funksjon og livskvalitet

En annen måte å vurdere funksjon på, er gjennom livskvalitet. Lohne-Seiler & Langhammer (2011) forklarer helserelatert livskvalitet som et supplement til de objektive, medisinske mål på helse og sykdom og evalueres av individet selv (subjektivt mål).

Studier viser sammenheng mellom livskvalitet og fysisk funksjon. Mange mennesker lever med langvarig sykdom og/eller smerter, og vil aldri oppleve å bli helt friske. Men kan man allikevel fungere godt og ha følelsen av å leve et godt liv? Svaret er ja! Mye handler om å akseptere og legge til rette.

Funksjonsrettet trening

Regelmessig fysisk aktivitet og trening vil naturlig nok ha stor betydning for å motvirke (aldersrelatert) reduksjon av funksjon.

Trening i seg selv kan ha flere ulike delmål: Økt styrke i spesifikk muskulatur, økte bevegelsesutslag i ledd eller bedre balanse. Dette er alle viktige faktorer på veien, men det bør også foreligge mer funksjonelle mål.  Slike mål kan eksempelvis være å komme ned og opp fra gulvet, øke ganghastigheten, bli trygg på å gå i ulendt terreng eller klare å løfte og bære etc. Vi vet at styrketrening er en svært viktig treningsform for eldre, men dette kan også gjennomføres som en målrettet funksjonell oppgave med belastning som tilpasses den enkelte.

Kort sagt vil tilrettelagt trening som gir mening og stimulerer til gjentakelse være gunstig!

Vi i LFI Helse & Trening hjelper deg gjerne på veien mot bedre funksjon!


Andrea Hovind Kolstad
Fysioterapeut LFI Helse & Trening
ahk@lfi.no

Teksten er basert på disse kildene:

• Lohne-Seiler, H. & Langhammer, B. (2011). Fysisk aktivitet og trening for eldre: betydning for fysisk kapasitet og funksjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget
• www.uptodate.com/contents/geriatric-health-maintenance
• https://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/ICF-et-felles-spraak-for-funksjon
• Lexel, J., Frändin, K. & Helbostad, J.L. (2009) Helsedirektoratet: aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Kap. 4: Fysisk aktivitet for eldre. Red. Roald Bahr.