PLACEBO: Lureri eller reelt?

Jeg har tidligere skrevet om smerte og hvordan den er en del av vår beskyttelsesmekanisme her. Smerte er en subjektiv sanse-opplevelse og oppstår dersom sentralnervesystemet vårt av en eller annen grunn tolker det dithen at vi er i fare. Selve faren han være reell eller potensiell og er avhengig av situasjonen vi befinner oss i.

Noen pasienter kommer frustrerte inn på mitt kontor fordi de har fått høre at «smerten sitter mellom øra». Stemmer dette? Det er lett å skjønne at slike utsagn kan oppleves provoserende da de fort kan tolkes som at man innbiller seg smerten eller at man bare kan tenke seg frisk. En konsekvens er gjerne at man ikke føler seg tatt på alvor. På den andre siden finnes et uttrykk som heter «no brain, no pain»: Hjernen har en avgjørende funksjon ved smerteopplevelse, men mekanismene bak er svært sammensatte og ikke noe vi som individer kan velge bort eller rasjonalisere oss vekk fra.

Et av fenomenene jeg finner særlig spennende er Placebo-effekten:

Placebo
«Placebo betyr «jeg vil behage» og effekten angir virkningen av et stoff eller en behandling som skyldes forventning om et heldig resultat. Placeboeffekten er ofte stor og inngår i den samlede behandlingseffekt vi måler ved alle typer behandling, det være seg for eksempel kirurgi, hjertemedisin eller psykiatri.»

I de siste åra har vi sett økt bruk av placebo-kirurgi i forskningen, særlig på enkelte typer skulder- og kne-operasjoner. Det er blitt gjort forsøk hvor én gruppe har fått utført et inngrep i et ledd, mens den andre gruppen er blitt snittet opp og sydd igjen uten endring gjort i selve leddet. Begge gruppene har fulgt samme post-operative forløp. Funnene, som for mange var overraskende da de kom, viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene.

Ofte blir placebo omtalt som «narre-medisin» eller «narre-kirurgi» – men blir vi lurt? For mange kan det nok føles slik, men for meg bare bekrefter det at organismen kan være i stand til førsteklasses «egenbehandling» bare forholdene ligger til rette. Resultatene fra forskning innen placebo-kirurgi har vært gode nyheter og gitt vind i seilene for oss fysioterapeuter da de viser at for enkelte typer kirurgi så oppnår konservativ tilnærming like gode resultater som kirurgi.

«The drug cabinet»
Første gang jeg hørte noen omtale hjernen som «the drug cabinet» husker jeg at det gjorde inntrykk. «Endogent» betyr «produsert av kroppen» og hjernen innehar potensiale til å frigjøre store mengder smertestillende stoffer helt på høyde med hva du får kjøpt på apoteket bare man «trykker på de rette knappene». Opiater er f.eks et stoff som finnes i rikt monn i hjernen og som er en viktig del av belønningssystemet vårt.

Placebo-studier
Et forsøk jeg finner fascinerende ble utført allerede i 1995 av en forsker kalt Fabrizio i Italia. I første runde ble pasientene gjort oppmerksom på at de ville havne i en av tre grupper post-operativt: En gruppe fikk et smertestillende preparat, en fikk et placebo-preparat og en kontrollgruppe fikk ingen behandling. Resultatet viste at det smertestillende preparatet ga dobbelt så god effekt som placebo-preparatet, og at placebo-preparatet ga betydelig bedre effekt enn ingen behandling. Konklusjonen var at det smertestillende preparatet viste god effekt. Alt vel.

Men – Mr Fabrizio gav seg ikke der: Han eksperimenterte videre med å gi samme preparat «åpent» eller «skjult». «Åpen administrasjon» vil si at en lege eller sykepleier gir en pille eller en injeksjon til pasienten der pasienten åpenbart forstår at en intervensjon utføres (skaper forventninger). Ved «skjult administrasjon» er pasienten koblet intravenøst til et apparat som administrerer medisineringen, slik at medikamenter kan gis uten at helsepersonell er tilstede. Den «psykososiale» faktoren blir således eliminert. Resultatet viste at ved skjult administrasjon hadde det smertestillende preparatet ingen effekt!

Morfin er et meget sterkt smertestillende medikament og brukes ofte som «gullstandard» når slike preparater sammenliknes. I et annet forsøk ble en gruppe pasienter gitt 6-8 mg «skjult» morfin, mens en annen gruppe ble gitt en «åpen» injeksjon med saltvann, men med beskjed om at «dette er et sterkt smertelindrende medikament som snart vil lindre smertene dine». Resultat: Identisk smertelindring i begge! Vi kan derfor anta at dersom man gir et morfinpreparat med beskjed om at «dette vil hjelpe» så sørger hjernen for dobbel effekt.

Lik plage = lik behandling?
Placebo er ikke bare et fenomen innen medisinens verden, men inngår i alle former for behandling der vi er bevisst at en intervensjon utføres, fysioterapi inkludert. Forsøkene over illustrerer på godt vis at det ikke bare er det vi tror er selve behandlingen som hjelper, men at konteksten behandlingen blir utført i; menneskene vi møter, hva som blir kommunisert, oppmuntringer fra terapeuter etc, har vel så stor betydning. Alt dette «andre» gjør at det er vanskelig å sammenlikne tilsynelatende lik behandling mellom individer. Selv om to personer kan ha noen lunde lik plage og få utført tilnærmet lik intervensjon, så er ofte konteksten og den subjektive opplevelsen helt ulik, og behandlingsresultatet deretter.

Jeg synes vi skal slå et slag for placebo-effekten, slutte å kalle det «narre-behandling», men heller omfavne vår fantastiske organisme og dens evne til selvmedisinering. Det som produseres innenifra blir ikke overdosert og er garantert bivirkningsfritt, i motsetning til mye av det som tilføres utenfra. Og effekten vi etterstreber er den samme: Symptomlindring. Aldri undervurder aktiviteter som får endorfinene til å pumpe: Lykke til! 🙂

Lene Negård
Fysioterapeut
Spesialist i manuellterapi
lene@lfi.no
LFI Helse&Trening

Kilder:
1. Gifford, L., «Aches and pains», sections 1-14, kapittel 8.
2. Benedetti, F. (2009), «Placebo effects: Understanding the mechanism in health and disease», Oxford University Press, Oxford.
3. Norsk Helseinformatikk: Placebo
4. Louw, A, «Sham surgery i orthopedics: A systematic review of the Literature», Pain Med, 2017, Apr 1;18(4):736-750.
5. Dorrestijn, O. «Conservative or surgical treatment for subacromial impingement syndrome? A systematic review.», Journal of Shoulder and Elbow Surgery, Volume 18, Issue 4, July–August 2009, Pages 652-660
6. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 258, «Degenerative meniskrupturer bør ikke opereres».

Start typing to see posts you are looking for.