Korona-viruset har skapt unntakstilstand i Norge og resten av verden. 12. mars 2020 erklærte Verdens Helseorganisasjon utbruddet som en pandemi og en rekke smittevernstiltak ble igangsatt for å hindre spredning av sykdommen covid-19 (Folkehelseinstituttet, 2020).  

De siste tre ukene har påvirket hele samfunnet vårt, og alle er berørt i større eller mindre grad. Vi holder avstand og strukturerer hverdagen ut fra nye retningslinjer. Kort sagt står mange av oss inne i en utfordrende tid på flere måter. Det råder stor usikkerhet og bekymringer relatert til egen og andres helse, frykt for sykdom og fremtid. Jobbsituasjon og økonomi likeens. Mange tilbringer mesteparten av tiden innendørs i eget hjem og mange er mye alene i disse dager. Hva gjør alt dette med oss som mennesker? Hvordan skal vi takle all usikkerheten og komme oss gjennom denne perioden? Ukas blogg omhandler nettopp dette.  

Hva gjør bekymring med oss? 
Vedvarende bekymring kan knyttes til frykt og kan fungere som en flukt fra følelser. Vi leter febrilsk etter tiltak som kan forhindre det fryktede fra å skje (Berge, 2018). Men er bekymring en god metode for å holde katastrofer unna? Blir det mindre sannsynlig at forferdelige ting skjer bare vi tenker nok på det? Bekymring for ting vi faktisk kan gjør noe med, er helt normalt og nødvendig. Da kan vi bare gjøre det som trengs, så slipper vi å bekymre oss noe mer (Wilhelmsen, 2018). Det er når varighet og intensitet på bekymringen blir slik at oppmerksomheten hele tiden rettes mot det som kan gå galt i fremtiden, at det gjør vondt verre (Berge, 2018). 

I disse tider kan mange kjenne på en angst og redsel knyttet til koronaviruset og dets ringvirkninger. Angst er knyttet til situasjoner der en føler en trussel og tenker på hva som kan bli farlig. I hjernen har vi angstsentre og systemer som aktiveres dersom noe oppfattes som truende, og som har stor betydning for følelsesmessige reaksjoner (Berge, 2018). Lege Ingvard Wilhelmsen har ved flere anledninger kalt angsten for ”en venn i nøden”. Kanskje kan angsten også være noe positivt og føre til fornuftig handling. Slik som at vi i disse dager følger myndighetenes retningslinjer. Vi vet at viruset for enkelte kan gi alvorlig sykdom og i verste fall død (Folkehelseinstituttet, 2020). Nettopp derfor må vi forholde oss til det.  

Livets usikkerhet og det som følger med 
Hva gjør vi så med all usikkerheten? Og kan det bli for mye bekymring? Wilhelmsen (2018) peker på at vi må være villige til forholde oss til livets usikkerhet. Det er så mye vi ikke vet. Ingen kunne forutse den situasjonen samfunnet og hver enkelt av oss nå står i. Og tross beregninger og prognoser, kan ingen sette en sluttdato for pandemien. Derfor må vi øve oss på å stå i uvissheten. Det meste her i livet har vi ikke full kontroll på. Tenk igjennom dette:  

”… grubling og bekymring er veldig overvurdert, mens flaks og uflaks er veldig undervurdert” (Wilhelmsen, 2018).  

Allikevel har vi et valg: Hvordan vi forholder oss til situasjonen, og egne holdninger til usikkerheten. Vi kan velge å bruke mye krefter, tid og energi på det vi nå står i – eller forsøke å endre dette mønsteret. Sett deg gjerne ned og reflekter over egne holdninger, som du så enten kan beholde eller forkaste som uhensiktsmessige (Wilhelmsen, 2018). Det er også vesentlig å påpeke at det er høyst normalt med bekymring og at de negative tankene vil komme, men vi kan velge hvor mye plass de får (Brooks m. fl., 2020). Forsøk gjerne å utsette bekymringene til en bestemt, avgrenset tid der du kan gruble så mye du vil. For eksempel at du overser de negative tankene som automatisk kommer frem til kl. 15:00, men da tillater du deg selv 15 minutter ”grubletid”. Slike tiltak kan bidra til å redusere uhensiktsmessige kvernetanker (WCCBT, 2020).  

Flere konkrete råd til hvordan vi enklere kan håndtere situasjonen:

• Gjør tiltak for å beskytte deg selv og andre: Følg nødvendige retningslinjer som blir gitt av helsemyndighetene. Slik vet du at du gjør det du faktisk kan påvirke, og mer enn det kan ikke kreves for øyeblikket. Forsøk å slå deg til ro med dette, slik at bekymringen reduseres. 
• Hold på daglige rutiner: Sett tidspunkt for når du legger deg/står opp og spis regelmessige måltider. 
• Gjør hyggelige ting og vær ”sosial”: Hold kontakt med venner og familie via telefon og internett, bruk tid på det du liker å gjøre: Hør på musikk, lag god mat, les bøker eller hva det måtte være som gir deg noe. 
• Vær fysisk aktiv: Gå turer ute i frisk luft eller tren hjemme. Det har sjelden vært så mye tilgjengelig inspirasjon for hjemme-/onlinetrening som nå. Når du er ute og i fysisk aktivitet, forsøk å flytte oppmerksomheten utover (kontra innover mot oss selv og egne bekymringer) og legg merke til omgivelsene. Ikke la bekymringene være din turpartner! (WCCBT, 2020) 

Ta vare på deg selv og andre nære i denne unntakstiden. Vi på LFI Helse&Trening gleder oss til å se dere alle igjen når hverdagen vender tilbake til normalen! 🙂
 
Andrea Hovind Kolstad 
Fysioterapeut  
LFI Helse & Trening
ahk@lfi.no 

Teksten er basert på disse kildene: 

• Folkehelseinstituttet. (2020, 30. mars). Fakta om covid-19-utbruddet. Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-covid-19-utbruddet/  
• Berge, T. (2018). Kap. 5: Spesifikke fobier og kap. 12: Depresjon. Berge, T. & Repål, A. (Red.) Håndbok i kognitiv terapi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag  
• Wilhelmsen, I. (2018). Kap. 9: Hypokondri og helseangst. Berge, T. & Repål, A. (Red.) Håndbok i kognitiv terapi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag  
• Brooks, S. K., Webster, R. K., Smith, L. E., Woodland, L., Wessely, S., Greenberg, N., & Rubin, G. J. (2020). The psychological impact of quarantine and how to reduce it: Rapid review of the evidence. The Lancet, 0(0). https://doi.org/10.1016/S0140-6736(20)30460-8 
• WCCBT: World Confederation of Cognitive and Behavioural Therapies. (2020). Cognitive Behaviour Therapy (CBT) Strategies to Improve Mental Health during the COVID-19 Pandemic