Målet mitt med dette blogg innlegget er å gi en kort introduksjon av kognitiv terapi. Jeg har alltid vært interessert i hvordan kroppen og mennesket fungerer. Under min studietid havnet vi midt i et skifte mellom den mer biomekaniske vinklingen og den mye omtalte biopsykososiale modellen. For å si det på en annen måte, fysioterapeuter har gått fra å være mekanikere til å se på mennesket som et velfungerende økosystem*. Vi jobber fortsatt manuelt, men tankegangen og forklaringen er annerledes.

Kognitiv terapi er en veldokumentert metode og et bra verktøy i den daglige klinikk hverdagen. Mange som kommer på klinikken spør hva kognitiv terapi er og hva det innebærer. Kognitiv terapi, som også kalles kognitiv atferdsterapi, retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Man kartlegger vanskelige situasjoner, utformer aktiviteter som gir selvtillit og energi, samt endring av negative tankemønstre. En sentral tankegang er at den som går til behandling sitter med svarene. Terapeuten stiller ofte spørsmål som skal skape refleksjon og undring. Et sentralmål i kognitiv terapi er at pasienten skal bli sin egen terapeut. Dette er også i tråd med fysioterapeutens tankegang om at de som går til behandling skal ta del i, og ta ansvar for sin egen helse.

Vi har alle automatiske, spontane tanker i løpet av dagen, positive eller negative. I løpet av en dag kan det oppstå ulike situasjoner som kan trigge disse. Vi kan bruke et eksempel som at toget er forsinket. Situasjonen kan få frem følelser som irritasjon og sinne. I en situasjon så går vi ofte rett inn i følelsene. I kognitiv terapi kan man da se på tankene som skaper følelsene. Et eksempel på en negativ automatisk tanke kan være; ”nå blir jeg forsinket til barnehagen igjen, de tror sikkert at jeg er en dårlig mor/far”. Det finnes mange møter å endre et negativt tankemønster på. Noen av disse kan være positive alternative tanker eller en forståelse for hvorfor disse tankene kommer.