Trening som medisin: Hvordan dosere riktig?

Gjennom årene som fysioterapeut har jeg dratt med meg ulike erfaringer og sitter med  noen refleksjoner rundt temaet trening som jeg har lyst til å dele med dere i dette innlegget. 

I daglig praksis behandler jeg en bred og variert pasientgruppe; fra spedbarn til eldre, idrettsutøvere, inaktive, mosjonister, kontorarbeidere, fagarbeidere og gravide.  

Hver pasient er unik med sin egen livs- og arbeidssituasjon, bakgrunn, måte å håndtere ting på osv. Vi som terapeuter har et mål om å finne en behandling som passer den enkelte. En stor del av behandlingen for muskel-skjelettplager dreier seg om trening og fysisk aktivitet. Det brukes også andre behandlingsformer, som manuelle teknikker, veiledning, kognitiv terapi, elektroterapi mm. for å lindre symptomer og oppnå bedring i helsetilstand. 

Forskning
Forskning viser at fysisk aktivitet og trening gir store helsegevinster og økt livskvalitet. Fysisk aktivitet forebygger muskelskjelettlidelser og står sentralt i behandlingen og rehabiliteringen av muskelskjelettlidelser. 

Ifølge Helsedirektoratet “kan fysisk aktivitet og trening forebygge sykdom, men er vel så viktig i behandling av sykdommer og tilstander som hjerte-/karsykdom, kreft, kols, diabetes type 2, overvekt og muskel-/skjelettlidelser».

Trening som medisin
Til daglig møter jeg pasienter som har et misforstått syn på hva trening er. Dersom vi ønsker å bruke trening som medisin, må vi “følge bruksanvisningen”. Ta for eksempel en antibiotika-kur: Den består av x antall doser per døgn i x antall dager for at medisinen skal fungere. Det ville ikke være rasjonelt å ta all medisinen på samme dag for å bli kvitt plagene, ei heller glemme å ta medisinen noen dager for så å tro at effekten vil bli den samme.  

Det samme gjelder trening: Dersom vi ønsker å få effekt av treningen er det viktig å følge de seks treningsprinsippene. Prinsippet om BELASTNING, RESTITUSJON, TILPASNING, VARIASJON, TILVENNING og PROGRESJON. I tillegg til treningsprinsippene må vi ikke glemme at intensiteten er avgjørende for om du får utbytte av treningen eller ikke. Det betyr at du må anstrenge deg og få opp pulsen. På denne måten utfordrer vi kroppen som igjen vil føre til en fysiologisk respons – hvilket er hele poenget med trening.

Hva er forskjellen mellom fysisk aktivitet og trening? 
Fysisk aktivitet er all bevegelse som skapes av skjelettmuskulatur og som resulterer i forbruk av energi. Fysisk trening er den delen av fysisk aktivitet som er planlagt og strukturert og som har til formål å forbedre eller opprettholde en viss fysisk funksjon. 

Seks treningsprinsipper:  
Både forskning og erfaring tilsier at treningseffekten avtar betydelig etter seks–åtte uker med samme treningsregime. Følgelig er det viktig med variasjon for å oppnå optimalt treningsutbytte. Liten variasjon gir dårligere treningseffekt fordi kroppen for lengst har tilpasset seg den ytre belastningen. Ensformighet virker negativt, både fysisk og psykisk. Variasjon, tilvenning og progresjon henger sammen. Progresjon kan defineres som en gradvis oppbygging av treningsbelastning, noe som er viktig med tanke på å forebygge skader og overbelastning.  

For å øke styrke, er du nødt til å trene med relativt høy belastning. 

Klinisk eksempel
Jeg ønsker å dele et eksempel som jeg ofte støter på i daglig praksis hos pasienter:  

En pasient kommer for behandling av en skulderplage. Vedkommende har en kollega som også har hatt plager med en skulder og fått en behandling med et treningsprogram som har gitt positiv effekt. Pasienten ønsker å få samme type behandling… Jeg spør pasienten: «Har du samme skade som kollegaen din? Har du samme fysiske forutsetninger som kollegaen din? Har skulderen din samme skadehistorikk? etc.»  Kompleksiteten rundt en skade kan være stor og svært individuell – derfor er det avgjørende å gjøre en grundig undersøkelse for så å skreddersy et program og en behandling som er tilknyttet den enkeltes skadeomfang. 

Det er fint at mennesker som har vært utsatt for skader, ønsker å dele sine erfaringer og eventuelt program/behandling. Men jeg oppfordrer hver enkelt av dere til å være kritiske. Muligens et sært eksempel, men ville du valgt en person til å være din tannlege ut ifra at tannlegen har fine tenner? Men med uvisshet om personen har tannlegeutdannelse?  

Hvorfor har jeg følelsen av at når det kommer til trening oppstår slike tilfeller litt for ofte? I dag finnes det utallig informasjon på internett og ulike applikasjoner om hvordan man skal komme tilbake etter en skade, ulike treningsformer, hvordan gå fra inaktivitet til aktiv etc. Vi er nødt til å sortere informasjonen og stille oss selv noen spørsmål: Hva er målet? Hva er doseringen? Hvorfor velger du disse øvelsene og ikke de andre? Hvor mange øvelser per muskelgruppe skal du ha? Hva slags utstyr skal du bruke og hvorfor? Hva er progresjonen? Hvor ofte skal du trene? Hvor stor belastning? Hvor mange repetisjoner og serier? Hvor mange uker?  Hvordan er teknikken din?  

Og til slutt: Husk at det viktigste er ikke å ha et treningsprogram, men å gjennomføre det: La oss på LFI Helse&Trening hjelpe deg i gang!

Andrea Rica Taboada
Fysioterapeut og Osteopat D.O. MNOF


Kilder: 
Helsedirektoratet 
Norskrevmatikere forbund 
Institutt for helse og samfunn

https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/fysisk-aktivitet-og-helse/muskelskjelettlidelser-fysisk-aktivitet/

https://helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/hva-fysisk-aktivitet-gjor-med-kroppen

https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/fysisk-aktivitet-og-helse/muskelskjelettlidelser-fysisk-aktivitet/