Benhinnebetennelse: En hyppig forekommende belastningsskade

“Benhinnebetennelse”, «shin splint», medial traksjonsperiostitt og medialt tibialt stressyndrom er begreper som ofte blir benyttet om den samme tilstanden. Driver du med en aktivitet som innebærer mye løp og hopp eller hall-aktivitet, har du kanskje hatt vondt i et område på ca. 5 cm eller mer på innsiden av nedre 2/3 av leggen. Dette er ofte symptomer på «benhinnebetennelse», som er den hyppigst forekommende belastningsskaden hos idrettsutøvere (1).

Smertene kjennes ofte etter aktivitet og utvikler seg mer og mer også under aktivitet slik at det til slutt kan bli vanskelig å utføre aktiviteten.

Årsak
Grunnen til at denne plagen har flere forskjellige navn er sannsynligvis fordi det er ulike hypoteser rundt årsaken til plagene (3):

En del litteratur forklarer årsaken ved at dyp leggmuskulatur er vevd inn i benhinnen (periost) på innsiden (medialt) av skinnebenet (tibia) og at ved økt muskelvolum og/eller stivhet/stølhet, i f.eks. en intens treningsperiode, kan det økte draget (traksjon) dette medfører i benhinnen utløse plager. Ved oppstart av en ny aktivitet hvor det blir for stor belastning på for kort tid, kan det samme skje (1). Smertene kommer da fra en irritert eller betent benhinne. Her vil medial traksjonsperiostitt være en beskrivende betegnelsen på årsaken til hvorfor du får vondt.

Forskning har imidlertid vist at det i mange tilfeller ikke dreier seg om en betennelse i benhinnen. Som følge av for stor belastning skjer det forandringer i selve knokkelen og det blir en stressreaksjon i skinnebenet. Denne stressreaksjonen er da årsaken til plagene. Stresset på bak/innsiden av nedre 2/3 av skinnebenet er ekstra stort p.g.a. store bøyekrefter i dette området når knokkelen belastes ved løp og hopp (2). Vi vet også at benvev er et meget dynamisk vev, hvor det skjer kontinuerlig nedbrytning og oppbygning, og hvor benet hele tiden tilpasses belastningen. Her vil medialt tibialt stressyndrom være en beskrivende betegnelse.

I begge tilfeller blir det pekt på en for rask økning i aktivitet/trening. Man får en for stor belastning på vevet på for kort tid ut ifra toleransegrensen i vevet på det gitte tidspunktet: “Too much, too soon” ser altså uansett ut til å være hovedårsaken.

Tidligere skade, hardt underlag, vekt og biomekaniske forhold i bein og føtter er også nevnt som risikofaktorer for utvikling av denne tilstanden (1,2,3,4). I tillegg viser det seg at kvinner har høyere risiko enn menn for å utvikle disse plagene (2).

Sykehistorie og en grundig klinisk undersøkelse vil gi diagnosen.

Behandling og tips
Skal man bli bedre av en belastningsskade må man redusere, og i noen tilfeller unngå, utløsende belastning/aktivitet i en periode. Man bør drive alternativ trening/aktivitet hvor det aktuelle vevet får mindre eller en annen type belastning.

Deretter er målet at det aktuelle vevet skal oppnå en økt toleranse for belastning. Når plagene har blitt mindre, er det viktig med gradvis oppstart og progresjon i trening/aktivitet. I tilfeller der man finner kort, spent eller svak muskulatur, kan tøyning og/eller styrketrening være aktuelle tiltak. Styrketrening med en økning av leggmuskelens tverrsnitt vil også påvirke skinnebenets tverrsnitt (2).

Videre bør andre faktorer som er med på å påvirke belastningen vurderes, slik som underlag og skotøy. Prøv å unngå hardt underlag og bruk tilpassede joggesko i oppvarmingsdelen og de deler av treningen som ikke krever spesielle typer sko.

Tilpassing av sko og innleggssåler er også et hyppig brukt tiltak selv om det er få studier som viser god effekt av dette (2).

Ved stadig tilbakevendende plager, hvor man ikke kommer i mål med konservativ behandling, kan det være aktuelt med operativ behandling av denne tilstanden (1).

Ved LFI Helse &Trening kan du få hjelp og veiledning av en av våre fysioterapeuter dersom du sliter med beinhinnebetennelse eller andre typer overbelastningslidelser. Dagens situasjon hindrer oss i normale konsultasjoner, men vi kan nås på mail eller telefon.

Lykke til!

Frode Kristiansen
Fysioterapeut
frode@lfi.no

Referanser:

  1. Idrettsskader; Bahr & Mæhlum, 2002
  2. https://www.mtss.no/
  3. https://www.physio-pedia.com/Shin-splint
  4. Medial Tibial Stress Syndrome: A review of the treatment and prevention options for MTSS. Samantha Yamasaki. 2019.