Akillesseneruptur- operasjon eller konservativ behandling?

Når uhellet først er ute så er det viktig å få stilt en riktig diagnose hos kyndig helsepersonell. I dette blogginnlegget så ønsker jeg å rette søkelyset mot avgjørelsen om man skal opereres eller velge konservativ behandling.

 

Sykehuset bestemmer?

Det vanligste er at pasienten selv tar kontakt med akutt legevakt eller sykehus for videre råd om hvordan skaden skal behandles. Her blir det vurdert om skaden skal behandles konservativt (ikke operasjon) ved at seneendene gror sammen eller om det skal gjøres kirurgi (operasjon) for å sy seneendene sammen.

Som oftest er det praksisen ved sykehuset eller legevakten som avgjør hvilken behandlingsmetode som blir anvendt. Til tross for at konservativ behandling av akillessenerupturer har økt de siste årene er fortsatt kirurgisk behandling den mest vanlige behandlingsformen i Norge (Ganestam et al 2016). En av grunnene til at flere pasienter behandles konservativt kan være en økning i publiserte høykvalitetsstudier som viser gode resultater for denne gruppen.

Det er publisert enormt mange studier som tar for seg sammenligningen mellom konservativ- og kirurgisk- behandling. Begge behandlingsformene har både sine fordeler og ulemper for pasienten. Ved operasjon vil det alltid innebære en ekstra risiko for komplikasjoner, i tillegg er samfunnsutgiftene ved operasjoner store. Dette kan være en av grunnene til at det i så stor grad forskes på alternativer av konservativ behandling.

I eldre studier viste både konservativ behandling og kirurgisk behandling langt dårligere resultater enn i nyere studier. I disse studiene var det også større forskjell mellom de to behandlingsformene. En trolig årsak til dette kan ha vært uvitenhet om viktigheten av opptrening i etterkant av skaden.

 

Opptrening

Parallelt med at det har blitt publisert mange studier som sammenligner konservativ behandling med kirurgisk har det også blitt publisert en rekke studier som har undersøkt forskjellige metoder for opptrening. Disse studiene viser liten forskjell mellom konservativ og kirurgisk behandling dersom pasienten har gjennomgått tidlig vektbæring og riktig rehabilitering (Holm et al 2015).

Så svaret på om man bør velge konservativ eller kirurgisk behandling etter en akillesseneruptur ligger trolig langt inn i fremtiden. Vi som er ekstremt opptatt av feltet venter på en pågående studie ved AHUS som sammenligner konservativ behandling med kirurgisk behandling. Denne store høykvalitetsstudien vil trolig veie tungt i feltet.

I mellomtiden vil jeg oppfordre samtlige pasienter med akillessenerupturer til å legge mindre vekt på valget mellom konservativ og kirurgisk behandling, men heller forberede seg godt på ett år med riktig opptrening.

Vi på LFI Helse & trening gjør vårt ytterste for å holde oss oppdatert på forskning for å følge med på hva som er best mulige retningslinjer for opptrening.

 

Mvh
Jannicke Fjeldstad

Idrettsfysioterapeut, MSc

 

For videre fordypning:

Ganemstad, A., Kallemose, T., & Barfod K., F. (2016). Increasing incidence of acute Achilles tendon rupture and a noticeable decline in surgical treatment from 1994 to 2013. A nationwide registry study of 33,160 patients.

Holm, C., Kjaer, M., & Eliasson, P. (2015). Achilles tendon rupture–treatment and complications: a systematic review. Scand J Med Sci Sports, 25(1), e1-10. doi:10.1111/sms.12209